fbpx
To top

November 2018

27 Nov

My life with MINI

Annonse

Nærmere nostalgi skal man lete lenge etter. Min første bil var en MINI. Knall rød med hvite striper, og en like hissig motor som undertegnede. Sammen var vi dynamitt. Vi suste gjennom gater, landeveier, til og med fjellheimen. Det er vel sånn Norge er? Det er ikke bare det ene eller det andre, det er litt av alt. Vi sang og fortalte skrøner. Så at jeg nå noen år etter fronter MINI på nytt vil jeg si er som hånd i hanskerom. Tok du´n? Jeg har riktignok gått opp en størrelse, da livet har gått opp en størrelse. I den lekreste fargen man får den i – BRITISH Racing Green. Er det forresten lov å la seg inspirere av en bil? Eller er det i det hele tatt lov å innrømme det? Siden jeg begynte å kjøre denne lille-store lekkerbisken har faktisk garderoben latt seg påvirke – kanskje flaut, men jeg står i det!

Jeg har levd noen uker med min 4. mann; MINI – og mitt liv går dermed hakket raskere, om det er overhodet mulig. Den tar meg rundt på ærender, møter og dagens gjøremål som en helt. Lukeparkering, trange gater og det som fører med? La meg si; det er ingen sak!

Det er en MINI Countryman Plug-In Hybrid, dvs. at jeg kjører grønt i sentrum. Og ved et knips er jeg over på motor, om det ikke strekker til. I visse tilfeller er det altså grønnere på den andre siden?! Jeg vil vel si at kombinasjonen passer mitt vesen. Jeg har hverken tålmodighet eller nerver til å kjøre hel-elektrisk. Så jeg slipper å stoppe og lade for å komme meg helt til toppen av fjellheimen. Nydelig!

Den lille store bilen rommer overraskende nok en hund på 44kg, en baby på 4mnd og en mann på 32år, 3 bager, matvarer og vippestol. Den tok oss nemlig opp til fjellet i helgen, og det imponerende nok uten problem. Der det er hjerterom har MINI husrom!

En liten fun fact – kanskje ikke så fun, men mer en fact; jeg er over middels glad i å kjøre bil, og overraskende opptatt av biler. Etter over 10 år i Oslo kan du altså ta Gine Margrethe ut av Skien, men du kan ikke ta Skien ut av Gine Margrethe, si? Ikke at det er et «råne-sted», men jeg har sjeldent sett flere bilbutikker i en og samme by som den. Uansett. Jeg mener jo selv at jeg er et unikum bak rattet; mitt kallenavn har vært til tider Rally Larsen. Nei, jeg tuller ikke. Det er derfor MINI er ekstra gøy, da denne bilen er så presis i kjøringen. Høres kanskje nørd ut – men responsen til en MINI er som du ønsker at den skal være. Den er overraskende lik din egen motorikk, om det lager noen mening. 

Kjære MINI,

jeg er klar for nye eventyr.