Poirot

Så det nærmer seg. O store utkledningsdag. For min del skal den feires neste helg allerede. I fjor var jeg en liten munk, i år…? Aner ikke. Er det takket være halloween at oktober er noe skremmende, eller er det bare høsten generelt? Eller det faktum at jeg rakk å suse igjennom fire episoder av en skummel krim i går? Noe er det. For da vi var på 1 av 103 flisbutikker tidligere i dag stod TQ og snakket med en kar. Han bøyde seg ned for å hente noe, og det første jeg tenkte var “nå tar han opp en pistol”?! Pistol? Really?! Det er ikke noe nytt at jeg har et underholdene hode. Heldigvis for den stakkars mannen på godt over 70 visste han ikke at han hadde en halvgærn blogger på høyre flanke, som planla og overmanne hele situasjonen på null komma svisj. Legge han i bakken (selvtilliten er på plass) og seff ta en selfie med ny lekker øyenskygge i det jeg sparket vekk gønner’n. Og om du lurer på om jeg i det hele tatt har godt av å se på krim? La meg si; det skal ikke stå på innlevelsen. Og heldigvis for verden kan ikke tanker høres. Tør ikke en gang tenke på utfallet.