Pregnancy

Permlivet

Posted on

Vet du hva? Jeg er så glad for at du noen ganger gir meg et lite spark bak, sender meg mailer og spør etter poster. Det varmer langt inni levra. Så my fellow mamas, etter ønske: permlivet.
Hvordan går det? Selvom hodet noen ganger føles som en bolle med babygrøt, er det overraskende mange følelser og tanker som kommer og går gjennom dagen. Mellom timing og tilrettelegging. Jeg føler meg noen ganger som Egon Olsen – ganske sikker på at mødre hadde klart å gjøre et brekk, mens de skiftet bleie med høyre hånd og underholdt med venstre. For det er vel sånn det er? Det går i ett banka kjør. Vi skal søren meg gi oss selv et nuss på kinnet – om det var mulig – for vi er nemlig nydelig. Vi er esset i ermet, og det er en hedersrolle. Vi er heldig som får oppleve det vi gjør – det er ikke alle som får muligheten. En kjærlighet som er ubeskrivelig, og vi gjør alt i vår makt for å beskytte den lille karamellpuddingen. Jeg skjønner nå at kvinner er noen gærne krigere – for vi hadde gitt alt. Og når det kommer til far, gjør nok han akkurat det samme. De skal få et nuss de og, flere om de vil. For det kan ikke alltid være lett å stå i, stå på og ved siden av. Jeg tror noen ganger det er en større omveltning for de, enn for oss. Hva vet vel jeg. For min del vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten. Man gjør kanskje ikke ting på samme måte, men at de gjør det på sin måte, prøver seg frem og får sin egen greie er intet annet enn rørende.
Dagene går som sagt unna – B henger ikke på latsiden. Jeg tror han har arvet energien min. Han kråler seg igjennom rom og jeg vurderer å sette opp fartsgrenser i svingene. Og jeg tenker; hvis jeg tror jeg har det travelt nå? Tenk hvordan det er når han faktisk begynner å gå. Det å dusje er vel den største utfordringen per dags dato. Det er i såfall med med halve kroppen på innsiden og halve utenfor. Og såpen flyr veggimellom.
Og den ideen om at man ikke skulle sette på ipad eller TV for å holde de rolig i ca 5 min – så er det en gammel skrøne som vi ler av i dag. Daniel Tiger har gjort det faktisk mulig å få i seg en kjapp lunsj eller barbere leggene. Takk Daniel!
Ellers ligger jeg, B og B som regel på lekematten og diskuterer verdens politikk mens vi studerer en rangle opp og i mente. Bellmann tygger som regel på et ben, Bernard tygger på alt han kan finne, om ikke sine egne tær, og mor tygger som regel på en bolle – så ler vi alle mann. Jeg føler det er enklere å underholde han i dag (6,5 mnd) enn hva det var. Han er en såpass nysgjerrig liten mann at han kan finne det meste interessant. Likevel er jeg så glad for å gjøre nye aktiviteter med han – for man føler noen ganger at det kan bli litt mye av det samme? Enten om jeg tar han med på kafé, får besøk av venninner med barn eller babysang – som vi skal prøve oss på til uken. For det å synge er en favoritt. For meg eller Bernard? Nei, det kan du vel spørre om. Vi syns det er nydelig begge to. Eller kanskje han tenker; for guds skyld få den dama til å klappe igjen. Men jeg velger å tro det første.
Og du hei, blessed be the sleep. Jeg snakker egentlig ikke om min egen – for den er et glemt kapittel. Selvom snøen laver ned er den trilleturen som terapi. Frisk luft, musikk, podcast, kaffe og la humla suse. Akkurat nå går det i First Aid Kit (musikk), Tusvik og Tønne og Forklart (podcast) – noe oppdatert på verdensbilde må man vel være. Natten er like uforutsigbar som børsen om dagen. Han sov natten igjennom her om dagen. Vi jublet i kor alle sammen. Kvelden etter våknet han klokken tre og var våken i to timer….så. Han sover riktignok bedre og bedre, så det går absolutt fremover og jeg tror han er inne på noe. Da han ble seks mnd var det akkurat som noe skjedde. Selvom natten er uforutsigbar, er den absolutt mer forutsigbar enn noen gang.
Ironien er vel at i det man føler at man er inne på et spor, så kommer det en tann eller et utviklingstrinn. Det er vel da man skal tenke at det går likevel fremover. For tro meg, selvom vi elsker vårt nye liv har vel alle kjent på diverse midt på natten. Og vet du hva? Det er lov å være så sliten at man feller en tåre, jeg tror det er da viktig å gråte. Har nevnt det før – men tenk på det du får til. Ikke legg vekt på det du ikke fikk til. Og det slo meg her om natten da nesen hans var så tett at smukken ikke satt, og den snørr-blåse-dingsen var bare å glemme; det er faktisk ikke så lenge igjen at man kan stå alene midt på natten og holde han tett inntil seg. Muligheten til å gi han den varmen, tryggheten og kjærligheten. Når man føler at man er den eneste som er våken i verden, så vedder jeg for at mange som leser dette kanskje er våkne samtidig. Så, kunsten å snu de tøffe situasjonene til noe varmt. Det er vel ikke så lett der og da, men verdt et forsøk.
Og du, jeg er ikke alltid så forrykende positiv, noen ganger bare ekstremt positiv. Neida. Jeg har temperament og alt som hører med. Men da jeg mistet søsteren min for fem år siden, ble veldig mye satt i perspektiv. Og det å få barn – som jeg ikke visste før han kom – ble en større ting enn hva jeg kunne forestille meg. Det er vel slik at når man har vært igjennom (og forståvidt ennå) et sjokk og en sorg som er større enn seg selv, så blir perspektivet et annet.
Saken er den; jeg syns du er flink, og det er lov til å synes at en selv er flink. Vi gjør så godt vi kan, sant? Og hvis ikke det er nok, så vet ikke jeg.
God helg.

Babyprat

Fem mnd and counting. To tenner og 8,5 kg. Han smiler og ler seg ihjel. Og elsker å bli nusset på kinnene av mammaen sin. Liker jeg i hvertfall selv å tro! Jeg har lovet å gi en liten update. Vi har jo tross alt gått igjennom dette sammen. På en måte? Det var tider, hæ? Hvor vi oppdaterte hverandre med hvilken uke vi var i, om det var noe nytt og om noen nye cravings hadde dukket opp.
Vel nå flyr dagene så raskt av gårde at jeg går rundt med bakoversveis – av det håret som fremdeles er igjen der oppe. Jeg begynner å få en nydelig liten lugg av det som er på vei ut igjen. 
Jeg har blitt spurt om jeg har noen rutiner, hacks, triks og tips på lager. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke gjør noe som er mer riktig enn noen andre. Men det er en ting jeg tenkte på som er fint å ha med på veien;
Tenk på det du klarer å få til og ikke legg vekt på det du ikke fikk til. 
Dyrk det positive og pakk det negative inn i en pakke og gi den til..naboen? Tenk at du faktisk kom deg ut på en trilletur, eller klarte deg igjennom en søvnløs natt og fremdeles er i live! Tenk på at du faktisk fikk lagt han i dag og, selvom det kanskje tok lenger tid.
Jeg tenker man ikke må være så hard mot seg selv – for jeg vet at både du og jeg gjør alt vi kan for at det lille vesenet har det helt kanon. Det koses, synges, trilles, mates, bades, lekes, danses, prates osv.
Når det er sagt;
Altså, lite søvn?! Jeg og B har den siste mnd diskutert litt frem og tilbake om morgen starter 03:30 eller ikke. Jeg håper virkelig jeg snart vinner, lyset kommer uansett ikke på før klokken er seks. Men makan, jeg har vel aldri pratet så mye usammenhengende, talefeil, glemt hva jeg snakket om og prøvd å finne ting jeg allerede har i hånden. Lagt telefonen i kjøleskapet og tatt med meg osten i stedet? Hallo! Det er dager hvor jeg lurer på om all hvetebaksten jeg får i meg går direkte opp og tetter igjen alt som er. Det er kanskje noe i det; du er hva du spiser? I såfall er det ikke rart.
Mitt noe fraværende sinn underholder meg. Og hver dag jeg går ut døren har jeg grøt enten i ansiktet, håret, eller på klærne. Altså, det spises så mye grøt at jeg lurer noen ganger på om det faktisk er nissen som sover i naborommet.
Når det kommer til rutiner så er det vel slik at man må gjøre det som passer best for seg og babyen sin. Ingen dag eller natt er lik. Og forresten, hva vet vel jeg? Jeg gjør egentlig bare det som føles riktig for B. Men uten at jeg skal gå for mye i detalj er det;
3,5 måltider om dagen, hvor det ammes i forkant av hvert måltid (evt flaske fra papsen). 3 naps om dagen, 1 cowboy-strekk etter frokost og så to lange. Han er våken ca 2 timer om gangen. Bading, massasje og amming eller flaske etterfulgt av nydelig konsert med undertegnede som solist før det er god natt.
Ellers har yogamatten min aldri vært mer brukt. Nei, det absolutt ikke av meg. Det er kommende turn legende baby B. Det rulles rundt og rundt! Han ruller seg som regel gjennom hele rommet. Og føttene er mer i munn enn hva de er strake.
Jeg må ærlig si at jeg nyter hvert sekund. Jo, det kan gå en smule varmt når man er våken plutselig halve natten – men hvis man tar et steg tilbake så blir alt liksom bare peanøtter. Om du skjønner?! Jeg trodde aldri det skulle være så stort å få barn. Jeg elsker den lille karamellen mer enn jeg visste var mulig. Og du, jeg har fått en tålmodighet som er så vill at du vil ikke tro det. Men den har kanskje blitt enda mindre for alt annet vås! Oh well. 
Jeg vet at alle opplever spedbarnsperioden forskjellig. Og det er mange som får store og små utfordringer både for seg og for babyen. Jeg tror likevel at alle gjør så godt de kan – og aldri vær redd for å gi deg selv ros. Selv på en dag hvor du føler alt går i stå.
Så når det er sagt: hvordan ligger du an? Hvis du har tips for å sove natten igjennom så hopper jeg i taket! Tenk det a.

Åpenbaring

Hei, det er meg. Går det fint? Ok, greit her blir det babyprat, så scroll før det er for sent.
Det gikk opp for meg i dag. Delvis i går. Han har snurret meg rundt lillefingeren, old news. MEN jeg skjønner nå at jeg har fått meg en luring – så la meg si; han sklir rett inn i familien. Og er kanskje snytt ut av nesen (som man så delikat sier) på moren sin. Arnold Schwarznegger og jeg begynner å få noe til felles – og det er et par seriøse fiskeboller i hver arm. Men som du kanskje vet foretrekker jeg hveteboller, og har tenkt til å holde meg til det. Jeg har nemlig en fornemmelse for at han utnytter min svakhet for han. For da jeg måtte legge han ned i en stund hvor han kun ville bli holdt og jeg løp ut av rommet, ble det etterhvert stille…? Da jeg kom tilbake og lusket rundt hjørnet var ting ikke så ille som det han først ga uttrykk for. Jeg skal vel forsette å skjemme han bort til jeg er 190, men jeg må vel lære meg og stå i en liten furteleppe i ny og ne. Men det er ikke bare-bare skal jeg si deg, jeg er så forelsket at jeg kunne ha spist han opp.
Jeg lærte også en annen ting i dag – ja dagen har vært riktig så begivenhetsrik. Har du hørt om 30-minutters-kneika? Nei? Ja? Han sover i 30 minutter og så våkner, men hvis man står i en liten furteleppe her og, faller han tilbake i søvn og er borte i ca 2 timer. Jeg har vel aldri gått så fort med vognen noen gang. Kaffen skvulpet, regnet pisket og jeg er sikker på at jeg var nær en fartsbot på nedre frogner. Etter 2,5 time våknet han smørblid og skrubb sulten – akkurat som mor si!
Ellers? Ellers har det vært 100 møter i det siste, men nå tror jeg jammen jeg begynner å bli à jour. Oui! Og det betyr mer tid til deg og meg. Det gleder jeg meg til. Natta.

Temaet er fødsel

Posted on


Bedre sent enn aldri? Det var forsåvidt det jeg tenkte da jeg gikk ti dager over termin. Selvom motet forsvant og jeg noen ganger trodde det ble aldri. 10.juli kom vår lille venn til verden. 55 timer fra føreste rie til han var ute. Uten noe særlig form for smertestillende spurte jeg på et tidspunkt om de kunne åpne vinduet og sende meg ut. Men da jeg rundet 45 timer og jeg spøy i alle retninger og var utmattet sa jordmoren; «nå begynner det!» Bænkers da?! Har bare holdt på å dæve i noen døgn, men ikke tenk på det. Lite visste jeg at etter enda flere timer med tortur skulle 4,4 kilo forandre livet vårt. Og det sykeste er? Jeg kommer til å føde igjen….en vakker dag. Da skjønner du at det er verdt det eller?! Herregud. Jeg tar av meg hatten for kvinnen. Vi er faen meg helt sinnsyke.
Et kraftig uttrykk måtte til!
Siden jeg er tilbake på skjermen fortsetter vi med «du spør – jeg svarer» opplegget? Eller? Isåfall legg igjen spørsmål i kommentarfeltet så tar jeg det med i neste snutt.

Baby Bernard

Posted on

Det var vel noe som satte seg allerede i 3. mnd typ. Jeg begynte å kalle han det inne i magen, så da ble det vel bare slik. TQ har ikke vært helt enig, men lenge leve hva man får igjennom i disse dager. Kan anbefale fødestuen som et ypperlig sted for å trumfe igjennom ting du ønsker. Selv klarte jeg ikke å tenke så langt, men nå fikk jeg grodd navnet på mannen likevel. Så hvis det er noe du ønsker deg, så få sagt det i de dypeste timer så tenker jeg det kommer før du vet ord av det.

Vel, Baby Bernard er i dag 1 mnd. Det har vært den beste mnd i mitt liv. Læringskurven har vært høy og kjærligheten større. Vi er veldig heldig! Og hva skulle vi vel gjort uten? God helg.

Københjem

Posted on

Alt var egentlig klappet og klart. Men vi fikk vite i går at IDen til lillemann ikke var klar før avreise. Så Copenhagen FashionWeek – vi sees til neste år. Jeg gråter ikke over spilt melk… Om jeg skal være helt ærlig – noe jeg har en tendens til å være – det passet meg utmerket å være hjemme. Gud så deilig det er å ta dagen i eget tempo, hæ!
Så jeg skal sørge for å oppdatere deg fra Oslo i stedet. Deal? Og dessuten er det vel kanskje greit og slippe å se enda en story med samme bilder som alle andre. Egentlig gjør jeg deg en tjeneste, si?
Jeg må forresten gi et varsko til alle gravide. Det kom nemlig som et sjokk; om jeg ikke koste meg under graviditeten med mat, boller og kos – så kan jeg informere om at det gjør jeg i hvertfall nå. Jeg spiser som en hest!! Jeg er så sulten om dagen at du skulle tro jeg gikk med trillinger i magen. Lillemann spiser meg ut av kroppen og jeg spiser resten av familien ut av huset. Lenge leve påfyll, god samvittighet og hvetemel. Om jeg hører en kommentar til om hva jeg putter i munnen skal jeg gi dem et blikk så hardt at det får Nordpolen til å virke som Bahamas.


Blazer: Mango / Sneakers: New Balance / Shirt: Replay / Shades: Spektre