I åttende mnd, med kun i underkant av 8 uker igjen. Det er NÅ ting begynner å virkelig gå opp for meg. Er du klar over hvor fort 8 uker går?! Eller er JEG klar over det? Han kan jo faktisk komme om allerede 5 uker. Som du har fått med deg; er hodet mitt et annet sted. Fokuset har rett seg mot kroppen, og det som skal skje, alt annet har jeg uten vilje begynt å la komme i andre rekke.
Jeg er ganske overraksket over hvor fort tankene skiftet. At det er forskjellig epoker av graviditeten er det ingen tvil om. Hvert trimester handler om helt ulike ting, eller innebærer i hvertfall ulike temaer..for meg.
- trimester; sove, skuespill og atter sove. Man er overrasket over overraskelsen, og bearbeider det faktum at man faktisk er gravid. Man går på en måte også å venter på at disse mnd skal gå forbi slik at man er sikker. Man koser seg med hemmeligheten, men jeg kjente selv at jeg ikke ville feire fullt før 12. uke var gjennomført. Og snakk om skuespill? Å gå fra og feire livet tre til fire ganger i uken, le meg inn i det sene nattetimer og skåle – til å si at jeg var opptatt, være på fjellet HVER helg, drikke Mozell med isbiter og håpe ingen la merke til det? Det var egentlig den kjipeste perioden. Men gleden var også stor, da man følte noe spire. Jeg hadde nok mest kramper i 1.trimester. Alt var nytt, og kroppen bar nok på et lite sjokk. Jeg har aldri i hele mitt liv spist så mye. TQ var mektig imponert, da jeg spiste både han og Bellmann ut av huset.
- trimester; energi, forberedelser og glede. Det var som et knips, så var energien tilbake. Utrolig merkelig. Magen kom i rekord fart (på meg), og hele kroppen forandret seg. Jeg hadde noen veldig vonde plager med bekkenet, da jeg tror egentlig kroppen min fikk litt sjokk, men takket være akupunktur forsvant det etter 2 behandlinger. Det var som magi. Det var tre mnd fylt med glede og stolthet. Å kunne fortelle hva som ventet var overrakende stas. Jeg har aldri vært noe “mammaete”, så noe overrasket var jeg over meg selv. Vi fikk kjøpt inn alt som trengtes, og det er jeg utrolig glad for nå. Et tips er å få unna det meste i 2. trimester. Ikke vent. Lag lister på det som skal gjøres og hva som skal kjøpes. Bli ferdig med ting i leiligheten/huset som man har latt vente på seg.
- trimester; psykisk, fysisk og bånn gass. Jeg kan kun snakke for meg selv, og jeg er kun i første uke av 8. mnd. Men jeg har de siste mnd jobbet mer enn noen gang – også grunnet forberedelser til en noe “roligere” hverdag. Og jeg elsker det. Jeg har utrolig mye energi på dagen og holder jobb gående til rundt 19 ish. Nå har jeg lovet meg selv å ta det litt roligere, og foreløpig har det funket sånn halvveis bra. Jeg er heldig som elsker det jeg gjør, men når man jobber for seg selv vet man også at jobben ikke blir gjort med mindre man gjør den selv – logisk nok! Humøret mitt er veldig bra, hvor jeg også blir fort rørt (kan faktisk ikke snakke om dyr før jeg begynner å hulke). Som nevnt er fokuset lagt seg på kropp og kommende “event”. Jeg tenker mye på fødsel og livet etter. Instinktene er på plass, og jeg merker hvor viktig det er for meg å være i trygge omgivelser, og gjøre det trygt for karamellpuddingen som snart sparker hull i magen min. Magen har forøvrig blitt ordentlig stor og god. Å ta på sko, komme seg ut av sengen, og prøve å snike seg forbi noen er lettere sagt enn gjort. La meg si; den funker som spisebord. Enda godt nesen ikke er lang, ellers måtte jeg brukt den som fiskestang.
Mitt største tips er å nyte det du kan av svangerskapet. Jeg forstår at kroppspresset der ute har tatt – og tar knekken på mange. Men jeg tar et slag for det motsatte. Det å få barn/bli gravid er større enn oss selv, og fokuset burde ligge på harmoni, kjærlighet og kos. Jeg tror på det at “har mor det bra – har barnet det bra”. La meg tilføye at man ikke trenger å spise fem poser pottis om dagen. Men at kroppen forandrer seg må faktisk til for at alt skal gå bra med deg, fødsel og barn. Det viktigste er å gi babyen en sunn og forhåpentlig frisk start på livet. Magen blir enorm (og fin), man får mye mer cellulitter (som forsvinner), puppene (mine i allefall) blir enorme. Det er en del av leken, og ingen skal skamme seg over det naturlige. Spis den bollen, le og vis lillefingeren til andre som får deg til å føle deg trist.
Jeg er allerede impontert over kroppen, psyken og KVINNEN! Etter jeg ble gravid er det mer tydelig enn noen gang; vi går gutta en høy gang. Med et innebygget drivhus og eget meieri er jeg blåst av banen. En fantasi som tar meg gjennom de mest livlige drømmer om natten. Instinkter som har dukket opp fra det skjulte, hvor jeg gleder meg til å se hva mer som finnes der nede. Jeg er ingen rødstrømpe, men etter det jeg har sett kan faktisk en forkjølelse kan ta knekken på den tøffeste mann. Jeg tror kvinner bærer på en indre styrke som burde dyrkes langt mer.
Dette er kanskje irriterende, men jeg gleder meg til det jeg skal igjennom. Eller, ser i hvertfall frem til det hele. Det er jo det sykeste man kan gjøre?! Typ; i verden!
God solfylt lørdag. La dagen telle!
