Ukategorisert

Fredag! Syns det var et sammentreff at alle plutselig var på reisefot. Føler alle har sittet på et fly denne uken med destinasjoner i øst og vest. Skjønner først nå at det er ferietid og juli er rett rundt svingen. Snakk om å leve godt isolert i en boble, da dette har gått meg husforbi?! Jeg som trodde alle var gravide og gikk kun på vent? Pussig. Vel, vår juli blir tilbragt hjemme – med kanskje noen svinger her og der. Ikke tro at dette ikke er notert og skal taes igjen ved første anledning. Jeg har lagt opp en sensommer og høst med reise, hvis alt går mtp omstendighetene. Reisefoten vibrerer, og at jeg blir gal av alle tropiske bilder som blir pumpet ut på nettet. Heldigvis får jeg snart noe som tar over tankene.
Riktignok tar jeg ikke ferie her, men det kan være det går litt tregere i svingen.
Vi er snart på vei ut døren til jordmor, og denne gangen med en ny vri. Skal til en privat klinikk – da resten av verden har tatt ferie og bare sa lykke til? Greit! Det ble en vinn-vinn situasjon når jeg i dag får med en ultralyd på kjøpet. De vil se størrelse og vekt – noe som gjør meg en smule stresset eller? Hvis han plutselig skulle veid 5 kg er jo ikke det noe jeg vil vite på forhånd mener jeg?! Ok, han veier vel ikke såpass. Men la meg informere om at jeg selv var 4,6 da jeg ble født. Ja! Jeg har alltid visst å kose meg. Spennende blir det å se han igjen – nå som fiks ferdig!
Terminen min er i morgen så vi får se om jeg ikke klarer å klokke han inn akkurat på datoen. Og det skal bli litt fint for deg også å få slippe dette gravide sinnet og all praten rundt. Vi er snart i mål.

Så den nye uken begynte dessverre med en god dose karmapoeng. En gammel nabo falt og måtte bli hentet med sykebil – jeg vurderte nærmest å bli med. Gidder dere å hjelpe meg med en baby som ikke vil ut? Jeg klarte selvsagt å dy meg. Jeg og den gamle naboen sendte hverandre lykkeønskninger i det han ble kjørt avgårde. Og det til noe så forskjellig. Det han ikke vet er at jeg mest sannsynlig fremdeles går høygravid i det han er ute igjen fra rehabilitering. Håpet om at det faktisk er noen baby der inne begynner å teste meg.
Det er fem dager til termin og jeg forstår nå at jeg ikke kan gå en dag, eller en halv, uten å gi lyd fra meg. Jeg sovnet på sofaen i går med mobilen i et annet rom. Da jeg  våknet hadde jeg 5 sms, 4 snaps og 2 ubesvarte anrop. Det er jo egentlig veldig hyggelig! Men frykt ikke, jeg kommer til å gå gravid til våren 2019 så ingen grunn til overtenning.
Og når vi er inne på tallet 19. Jeg ser det overalt om dagen – helst i kombinasjon 1919. Så mitt overtroiske jeg kom til skade for å søke dette opp. Dette er visst en greie?! Angelnumbers? Altså, snakk om å få sitt pass påskrevet – bortsett fra at det kom frem at jeg er et fantastisk vesen (såklart) er jeg her på denne jord for å hjelpe eller motivere andre til positivitet. Og la meg si; dagen etter jeg leste om dette reddet jeg en fuglebaby. Og hjalp i dag en gammel mann med lårhalsbrudd. Burde jeg nå gå til innkjøp av sykepleier uniform?! Er dette min greie?
Jeg tar det hele med en klype salt – som jeg skal strø på kveldens lasagne, can´t wait. For er det noe som ikke har forandret seg er det altså etegildet. Alle sier man spiser mindre i slutten av graviditeten da det er mindre plass i magen. Det er definitivt mindre plass i magen, men det stopper ikke meg. Jeg kan fronte med omkring 18 kg+ og med tanke på at jeg kommer til å gå gravid i et halvt år til kan dette bli veldig interessant.

Ingenting har skjedd. Føler jeg har kommet dit at hvis jeg ikke gir lyd fra meg på en eller annen måte tror alle jeg er på vei til føden. Det er jeg altså ikke foreløpig. Kjerringråd er og blir råd fra kjerringer. De funker nødvendigvis ikke før det er tilfeldig at babyen har meldt sin ankomst samme dag. Jeg kan meddele at jeg er i sjokk over at det er helg allerede i morgen, og lurer på hvor resten av uken har blitt av. Tiden går fort i godt lag – så det er tydelig at jeg har det fint om dagen. 

Først og fremst: SAKLIG?! Dere er helt konge. Takk for tips og oppdateringer. Dere er en så bra gjeng med damer. Blir helt rørt, men IKKE STOPP. Det er kun gledestårer.
Så, helgen har gått med til morgenbad, grilling og hundre timer med podcast. Har gått omveier for å høre en episode til – god stemning. Truecrimepodden? Hørt den? Bare ikke hør de to episodene om barn – begynte å hulke på åpen gate. Enda bedre var det å våkne i dag til en ny temperatur og tre mailer om at sommersalget er i gang på net-a-porter (favoritt nettbutikken). Det er like farlig som å sette meg til morellplukking. Et høygravid sinn er en løs kanon. Jeg yolo´ er meg igjennom dagens valg rett som det er, typ; Skal jeg kjøpe smågodt på en mandag? Tja. Skal jeg gå for en skolebolle i stedet for et rundstykke? Ja! Skal jeg kjøpe meg nye sko? Hvorfor ikke. Skjønner du eller? Snart sitter jeg her med så mye godtri at det varer til neste år, fem par nye sko, to kjoler og en leilighet i Marbella. Det er jo gleden ved å være gravid, man har ikke en eneste bekymring annet enn at babyen har det fint – eller at det ikke finnes moreller i kjøleskapet. Sant skal sies; jeg vant kun 75kr på lottoen på fredag, så holder vel litt tilbake. Er så deilig når potten er på 829 millioner, også får du melding om at du har vunnet….75kr. Det er da du kjenner at du lever. God mandag.

Det er noen dager som starter opp ned. Tro meg; jeg våknet ikke håndstående med bena i været. Men du vet når kroppen ikke følger signalene? Jeg skrur på hageslangen uten å tenke på hvor tuten er – som forøvrig var rettet opp i skjørtet mitt? Vannet gikk altså ikke. Sølt kaffe tre ganger. Stanget hodet i bilen og kastet av meg sandalen da jeg gikk. Sendt gloser rundt i hele Oslo. Jeg har med andre ord låst meg til sofaen for sikkerhetsmessig årsaker. Jeg forstår at jeg kan være en en fare for meg selv og andre. Det eneste jeg skal gjøre er å se en film og spise is. Hva kan gå galt?

Trodde du jeg hadde født nå? Vel, skal jeg være ærlig så tror jeg ikke det er så lenge til. Det er en følelse jeg har. Typisk at jeg nå går to uker over termin, hæ? Nei, det gjør jeg ikke! Bolle i ovnen har fått en ny mening. Det er nemlig først nå jeg forstår at det faktisk er en ovn, det føles ut som den er innstilt på 245 grader – over og under varme. Ypperste kvalitet! Jeg har nå trappet ned på møter, eventer og går juni i møte med en roligere hverdag. Jeg ligger altså da halve dagen i sjøen hvis jeg kan. Å kjøle hodet og kropp i sjøen er en så befriende følelse at jeg blir rørt av tanken. God 1. juli, måtte den bli like fin som mai.